En hyst uvanlig dag p fjellet.

Vknet p Rjukan til ruskevr, men motivasjonen var absolutt p plass.
Etter at vi hadde spist frokost, og laget matpakke, lp jeg inn p kontoret til arrangren for bytte et sett med superunderty. Heldigvis var dette helt i orden, og jeg lp tilbake til hotellet. Etter at jeg hadde skiftet til hva jeg trodde var nok klr ruslet mamma og jeg til bussen.
Denne gangen kjrte bussen i motsatt retning av hvor vi ellers pleier kjre.

Hele lypen ble lagt til andre siden av fjellet i r. rsaken til dette vet jeg ikke, men at lypa p andre siden av fjellet er mye bedre skal jeg ikke legge skjul p!
Starter g hvor sabotrene som sprengte tungtvannet p Rjukan gikk.
Etter et godt stykke dro vi oppover i fjellheimen, og det var mye oppover i starten. Ettersom stien var laget for en i bredden, lpe jeg opp p siden av lypen. Pusten og hele kroppen bare kjrte p. Ingen melkesyre, ingen sure muskler. Det fltes nesten ut som om jeg var en maskin. ?Lett p t?, sa jeg til damene som gikk oppover den kjempe bratte fjellsiden. Og lp videre oppover fjellsiden.
Mange av damene syntes nok dette var litt tft og tok mange stoppepauser oppover. Den gladlaksen jeg var, ville jeg jo spre litt latter og glede, s jeg ba damene om strekke seg opp med armene i luften enn lene seg over knrne og minimere tilgangen til oksygen, og s lp videre. Noen s rart p meg, mens andre hrte p det jeg sa jo strakk armene i vret og lo.

P toppen, hvor jeg ventet p mamma, blste s ekstremt at jeg trodde et lite sekund at det var bedre snu. Regnet som pisket mot ansiktet gikk over til sn, og det sndde mye. Etter alt regnet som hadde lavet ned de siste dagene, var det ikke et sted som det ikke var vann.
Da det var 6 km igjen var jeg bl p leppene og hadde ikke flelse i fingrene. S jeg gikk p, jeg gikk s fort jeg kunne uten lpe, for jeg ville komme meg helt til mlstreken uten knall og fall. Det var myrer og gjrmehull over alt. Jeg snublet og skled et par ganger, men holdt meg p bena hele veien. Det var det ikke alle som gjorde.
Jeg hoppet over bekker og sm fosser. Noen bekker mtte jeg balansere over. Heldigvis hadde jeg fjellsko som var godt impregnert med vaselin, og det skulle g lang lang tid, fr jeg ble vt p bena.
Alt jeg hadde i hode de siste 6 km var jo komme seg til ml.
At jeg skal ha gode og varme klr til vinteren er et faktum. Og til dere som ikke har mtt p snen enda, det er drit kaldt nr man ikke har p seg nok klr. Det var et pang-mte med snen, men jeg trosset bde vind, sn, hagle og regn over den 13 km lange fjellturen.

N er jeg hjemme i en god og varm leilighet, og om ikke lenge er det kvelden her. For i morgen er det team-mte i Oslo.





































Kommentarer
Legg igjen en kommentar
Lillian Maria

Heisann! Mitt navn er Lillian Maria Langseth. Jeg er 26 r og kommer fra et lite sted som heter Gjerdrum. Her kan du lese om livet mitt, turene til Amerika, trender, trening og mine tanker rundt aktuelle temaer. Hper du liker bloggen, og legg gjerne igjen en kommentar :)

lillian.la@hotmail.com
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits