Avstandsforhold




 

Å holde liv i et forhold med mange hundre mil i mellom hverandre kan være utfordrende. Finnes det knep for å bevare det tross avstanden?

 

Vi er alle forskjellige, og vi har forskjellige meninger.
Jeg tror, og med min erfaring, vil jeg si at langdistanseforhold eller avstandsforhold fungerer bra om begge parter er inneforstått med hva dette innebærer.
Man ser hverandre ikke så ofte som man ønsker.
Det kan ta altfra flere uker eller måneder før man ser hverandre igjen. Selv da kanskje ikke tiden strekker til, til alt man har lyst til å gjøre sammen. Jeg tror at kommunikasjon og tillit er nøkkelen for at det skal fungere.

Før man beveger seg ut på den ukjent veien, er jeg overbevist om at man kjenner seg selv i den grad at man vet ganske sikkert om dette er noe man er sterk nok til eller faktisk ikke klarer.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg har hatt dager hvor tårene har fosset og savnet av kjæresten min har vært helt forferdelige.
Etter en stund klarer jeg å ta meg selv i nakken og komme på andre tanker. Jeg tørker bort krokodilletårene og sysselsetter meg med noe som gjør at tankene mine trekkes bort fra savnet.

Jeg hører støtt og stadig, ja nesten daglig hvor flinke vi er som fortsatt holder sammen grunnet den lange avstanden mellom oss. Jeg forklarer hvordan vi har knekt koden for at dette skal fungere, og der kommer kommunikasjon opp igjen!


Det jeg synes er aller viktigst når det kommer til et distanseforhold er ærlighet, god kommunikasjon, tillit, positivitet og optimisme!
Om det ikke fungerer med langdistanseforhold for alle, så fungerer det for oss. Og det er jeg så glad for. Da vi gikk inn i dette forholdet var vi begge veldig klar over at det kom til å bli mye tid fra hverandre, men også noen fine turer sammen i løpet av året.
Og det har det blitt! I mars møttes vi i New York i 1 uke. Det var en helt fantastisk uke, og vi hadde det kjempe bra. Da hadde det gått 2 måneder siden vi sist så hverandre.
Nikolai kom hjem til Norge under sommeren og vi hadde mange fine stunder sammen.
Nå er det ikke lenge før jeg sitter på flyet, kjempe spent og veldig klar til å være sammen med Nikolai igjen.

Noen tips:

Bestem dere. Ta en felles beslutning og bli enige om forholdet er noe dere vil jobbe med for å få til å fungere til tross for avstanden.

Kommunikasjon er nøkkelen. Siden dere ikke kommer til å se hverandre mye fysisk, så er det viktig å ta dere tid til å  snakke sammen på andre måter. Telefon, Skype eller Facebook.

Lev i hverdagen. Ikke la savnet ødelegge for studietiden din, det vil føre til at du kan få vanskeligheter med å trives og passe inn. Det kan være utfordrende, men det vil lønne seg i ettertid.

Sees jevnlig. Treff hverandre så ofte som mulig med tanke på avstanden. Bli enige om hvor ofte som vil være rimelig, og hvordan møtene skal foregå med tanke på utgifter, hvem som skal besøke hvem og så videre.

Tillit. Usikkerheten kan drepe det mest sikre forhold, så stol på partneren din. Ikke gå og tenk på hva som kan skje hele tiden, det er selvpining. Det skaper også dårlig stemning dersom du  hele tiden ønsker å sjekke hva den andre gjør, og det er vondt for begge parter.

Nyt tiden dere har sammen. Fokuser på det positive og nyt hvert sekund av den tiden dere har sammen. Ikke vær bekymret fordi tiden dere har sammen er så kort, tenk heller på minnene som skapes!

Kilde: iVillage.com



Det er en dagsreise å komme seg til staten i USA hvor han bor, og minimum 2 flyvninger. Det har blitt sånn at han er hjemme i Norge om sommeren og jul-nyttår, og jeg tar turen over på våren og høsten. Denne løsningen har egentlig bare blitt sånn ettersom han kommer hjem til Norge, sommer og vinter.

Men så har vi både Skype og Facebook som gjør alt veldig mye bedre. Jeg er så glad for at vi har Skype! Noen ganger prøver vi å avtale når det passer best å skype, andre ganger «ringer» vi bare. Det er også noe jeg setter stor pris på. Da jeg begynte å skrive dette innlegget, satt jeg i mine egne tanker og hadde ikke en anelse om at Nikolai skulle ringe, for han fortalte meg tidligere i dag at han hadde en del ting som han ville få unna før helgen. Jeg satt her og skrev, plutselig popper det opp en boks på skjermen min, det var Nikolai som ringte meg via Skype, så skrivingen ble satt på pause en stund. Det var så utrolig koselig å se og snakke med han igjen! Hvertfall i dag hvor jeg har savner han veldig!

 


Det er under et år til han flytter hjem igjen til Norge og da blir han her for godt. Bare ved tanken kjenner jeg at jeg blir kjempe glad.
Når han har kommet hjemme igjen vet jeg at jeg kommer til å sette pris på hvordan året før har vært for det er med på å forme både forholdet vårt og hvordan vi er som kjærester! 









Kommentarer

bikka30@blogg.no

16.09.2014 kl. 11:34
Fint å lese om folk som tør å satse på hverandre, til tross for at det er mange "praktiske" grunner til å la være. Lykke til begge to!

Lillian Maria

16.09.2014 kl. 11:54
bikka30@blogg.no: Vi kjenner hverandre veldig godt. Var sammen i 2007/08 også. Så jeg føler at dette er absolutt det rette å gjøre. Tusen takk!! :)

Tine Irèn

16.09.2014 kl. 13:41
Bra skrevet det er akkurat sånt avstandsforhold jeg og kjæresten min har nå. Det er overhode ikke lett men så lenge vi har god kontakt og skyper i ny og ne så går det som regel fint. Han kommer på besøk til meg om to uker så det gleder jeg meg ufattelig mye til, jeg savner han utrolig mye til tider.

Helena Pettersen

16.09.2014 kl. 14:59
Selv er jeg glad jeg ikke har noe avstands-forhold med typen min, men en dag kan det jo plutselig forandre seg, men det er vel noe man blir vant til! Lykke til :-)

LindaRolijordet-foto

16.09.2014 kl. 16:12
Så utrolig bra at det funker mellom dere! For min del, hadde det ikke fungert for alt i verden, jeg greier meg knapt ei natt uten kjæresten min, men det er inspirerende å se at det er mulig. Ha en fin kveld :)

Lillian Maria

16.09.2014 kl. 18:26
Tine Irèn: Så koselig å høre fra deg, og tusen takk for at du liker innlegget mitt! Om det er noe du vil satse på så stå på og masse lykke til! Kos deg masse masse om 2 uker. Det er litt under 2 uker til jeg også får se min kjære!

Lillian Maria

16.09.2014 kl. 18:27
Helena Pettersen: Det er tungt til tider, og det er ikke optimat, men det kommer om ikke lenge en dag hvor han faktisk kommer tilbake til Norge for godt, og det skal bli kjempe deilig! Hvert og vente da! :) Tusen takk!

Lillian Maria

16.09.2014 kl. 18:30
LindaRolijordet: Det er ikke alle som klarer det, og det er helt greit. Vi snakket om det før vi hoppet inn i denne "reisen" så det går veldig bra!
Tusen takk! Ha en fin kveld!
Legg igjen en kommentar
Lillian Maria

Heisann! Mitt navn er Lillian Maria Langseth. Jeg er 26 år og kommer fra et lite sted som heter Gjerdrum. Her kan du lese om livet mitt, turene til Amerika, trender, trening og mine tanker rundt aktuelle temaer. Håper du liker bloggen, og legg gjerne igjen en kommentar :)

lillian.la@hotmail.com
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits